wordify
bokmålsordboka
første
ADJEKTIV
Samme opprinnelse som først
Som er nummer én i en rekkefølge; ordenstall til én (1.)
Elisabet den første
Første kapittel
Første mai
Den første forelskelsen
For første gang
Et første forsøk
Aller første
Før alt annet (i en rekkefølge)
Den aller første snøen
Med det første
I nærmeste framtid
Første og beste
Som er det første en finner uten hensyn til kvalitet
Bestille første og beste flytur til syden
Brukt s_subst
Det første jeg husker
De siste skal bli de første
Du er den første jeg sier det til
For det første kan jeg ikke, og for det andre vil jeg heller ikke
Fremst, best, viktigst
Være i første rekke
Reise på første klasse
Det første og mest grunnleggende prinsippet
førsteamanuensis, førsteamanuens
SUBSTANTIV
(person med) akademisk stillingstittel ved universitet eller høgskole som krever doktorgrad el tilsvarende kompetanse
Opprykk fra førsteamanuensis til professor
Førsteamanuensen var en populær foreleser
førstebetjent
SUBSTANTIV
Polititjenestemann i nest høyeste stilling
nynorskordboka
første, fyrste
ADJEKTIV
Sm_o_s først
Som er nummer éin i ei rekkjefølgje; rekkjetal til éin (1.)
For første gong
Ta det første steget
Første mai
Første verdskrigen
I første omgang
Eit første steg på vegen
Brukt som substantiv
Ho vil støtt vere den første
Dei siste skal bli dei første
Det første som eg hugsar
For det første vil eg ikkje, for det andre kan eg ikkje
Lengst framme, best, viktigast
Kome i første rekkje
Reise på første klasse
Det første og mest grunnleggjande prinsippet
Aller første
Før alt anna (i ei rekkjefølgje)
Dette var den aller første konserten deira
Første og beste
Som er det første ein finn utan omsyn til kvalitet
Han valde den første og beste sykkelen han kunne finne
Med det første
Snart; førebels
førsteamanuensis, førsteamanuens, fyrsteamanuensis, fyrsteamanuens
SUBSTANTIV
(person med) akademisk stillingstittel ved universitet el høgskule som krev doktorgrad el tilsvarande kompetanse
Arbeide som førsteamanuensis ved universitetet
Førsteamanuensen deltok i debatten
førstebetjent, fyrstebetjent
SUBSTANTIV
Polititenestemann i nest høgaste stilling