bokmålsordboka
føn
SUBSTANTIV
Gj ty.; fra lat. ‘vestavind’
Varm, nedstigende vind fra lesiden av fjell
Luftstrømmer fra vest gir skyer og nedbør på vestsiden og mild føn på østsiden
Tørking og forming av hår med føner
En dameklipp inkluderer vask og føn
føneapparat
SUBSTANTIV
føner
SUBSTANTIV
Elektrisk apparat som bruker varmluft til å forme og tørke hår; hårføner
ønske seg ny føner til jul
Tørke håret med føner
føniks
SUBSTANTIV
Fra gr. ‘purpurrød’
I_gr_myt: fugl som lever 500 år, brenner seg selv og står opp igjen
Fugl føniks
I gresk mytologi: fugl som lever 500 år, brenner seg selv og står opp igjen; i overført betydning: noe positivt som vokser fram fra en vanskelig eller håpløs situasjon; noe eller noen som greier å snu noe ødelagt eller negativt
En fugl føniks i landets politiske historie
I overført betydning: noe positivt som vokser fram fra en vanskelig eller håpløs situasjon; noe eller noen som greier å snu noe ødelagt eller negativt
Reise seg igjen som en føniks fra asken
nynorskordboka
føn
SUBSTANTIV
Gj ty.; frå lat. ‘vestavind’
Varm, nedstigande vind frå lesida av fjell
I føn og fleire varmegrader er lufta svært tørr
Tørking og forming av hår med fønar
Dagleg vask og føn slit på håret
fønar
SUBSTANTIV
Elektrisk apparat som bruker varmluft til å forme og tørke hår; hårfønar
Brannen starta i ein fønar på badet
Fikse håret med fønar og kam
fønapparat
SUBSTANTIV
fønikar
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: person frå det antikk området Fønikia i dagens Libanon og Syria