wordify
bokmålsordboka
fyll
SUBSTANTIV
Av fylle
Overdrevet alkoholdrikking; drukkenskap
Fyll er ikke fest
Gå på fylla
Gjøre noe i fylla
Uhemmet fyll
fyll
SUBSTANTIV
Noe til å fylle med
Fyllet i dyna
Som etterledd i ord som:
dynefyll, vaniljefyll
Stoff, innslag til å fylle ut med; fyllekalk
fyllearrest
SUBSTANTIV
Av fyll
Arrestlokale for fulle personer
Overnatte i fyllearresten
fyllebråk
SUBSTANTIV
Bråk som skyldes fyll
nynorskordboka
fyll
SUBSTANTIV
Av fylle
Overdriven alkoholdrikking; drukkenskap
Fyll er ikkje fest
Gå på fylla
Gjere noko dumt i fylla
fyll
SUBSTANTIV
Noko til å fylle med
Kake med fyll
Fyllet i puta
Køyre på fyll i dumpa
Som etterledd i ord som:
dynefyll, kakefyll
Stoff, innslag til å fylle ut med; fyllekalk
fylle
SUBSTANTIV
Jf fylde
fylde
Naturen i all si fylle
Fullføring, fullkomenskap
Nå si fylle
trommesjuke; kolikk
Fyll
Gå på fylla
Ha seg ei fylle
fyllefant
fyllebytte, fyllebøtte
SUBSTANTIV
fyllefant