wordify
bokmålsordboka
fukt
SUBSTANTIV
Fra lavtysk av fucht ‘fuktig’
væte, fuktighet, væskeinnhold
Det var kommet fukt i veggen
fuktsperre
SUBSTANTIV
Sperre av vanntett materiale som hindrer fuktighet i å trenge gjennom
fuktighetskrem
SUBSTANTIV
Krem som bevarer fuktigheten i huden
fuktighet
SUBSTANTIV
væte; vanndampinnhold i lufta
Luftfuktighet
nynorskordboka
fukt
SUBSTANTIV
Frå lågtysk
Innhald av væske, vassdamp (i materiale, luft osv.); væte, råme
Luftfukt
Det har kome fukt i veggen
Fukta i lufta er 50 %
Det er høg, låg, stor, lita fukt i lufta i dag
fuktgrad
SUBSTANTIV
Grad av fuktinnhald
Lufta har høg, låg fuktgrad
fuktmåling
SUBSTANTIV
kondisjonering
fuktinnhald
SUBSTANTIV