bokmålsordboka
fryde
VERB
Forandring fryder
Fryde seg
Glede seg over (også med skadefryd)
De frydet seg over barnets iver
Det var som han frydet seg over uhellet
fryderop
SUBSTANTIV
Rop eller utbrudd av glede, fryd
frydefull
ADJEKTIV
Frydefulle hvin
fryde seg
Glede seg over (også med skadefryd)
De frydet seg over barnets iver
Det var som han frydet seg over uhellet
Se: fryde
nynorskordboka
fryde, frygde
VERB
Skape fryd (hos); glede
Forandring frydar
Fryde seg
Glede seg (òg med skadefryd) (over noko)
Barna fryda seg over gåvene
Dei lo ondskapsfullt og fryda seg
fryderop, frygderop
SUBSTANTIV
Rop av glede eller begeistring
frydefull, frygdefull
ADJEKTIV
fryde seg
Glede seg (òg med skadefryd) (over noko)
Barna fryda seg over gåvene
Dei lo ondskapsfullt og fryda seg
Sjå: fryde