bokmålsordboka
fryd
SUBSTANTIV
Fra dansk, jamfør norrønt frygð ‘herlighet’
Inderlig glede, lykke
Alt er fryd og glede
Fryd og gammen
Hun hoppet utfor med skrekkblandet fryd
Det skal være meg en sann fryd å hjelpe til
En fryd for øyet
Vakkert å se på
Illustrasjonene er en fryd for øyet
Som etterledd i ord som:
fryderop
SUBSTANTIV
Rop eller utbrudd av glede, fryd
fryde
VERB
Forandring fryder
Fryde seg
Glede seg over (også med skadefryd)
De frydet seg over barnets iver
Det var som han frydet seg over uhellet
frydefull
ADJEKTIV
Frydefulle hvin
nynorskordboka
fryd
SUBSTANTIV
Frå dansk, jamfør norrønt frygð ‘prakt’
Glede, frygd
Alt er berre fryd og glede
Det er ein fryd å sjå
Dei hylte i skrekkblanda fryd
Det skal vere meg ein sann fryd å skrive dette
Ein fryd for auga
Vakkert å sjå på
Her var det rydda og stelt så det var ein fryd for auga
Som etterledd i ord som:
fryderop, frygderop
SUBSTANTIV
Rop av glede eller begeistring
fryde, frygde
VERB
Skape fryd (hos); glede
Forandring frydar
Fryde seg
Glede seg (òg med skadefryd) (over noko)
Barna fryda seg over gåvene
Dei lo ondskapsfullt og fryda seg
frydefull, frygdefull
ADJEKTIV