wordify
bokmålsordboka
frustrasjon
SUBSTANTIV
Gjennom engelsk, fra latin frustratio ‘skuffelse’, av frustra ‘forgjeves’
Følelse av å komme til kort, særlig fordi en ikke får tilfredsstilt et behov; skuffelse, oppgitthet
nynorskordboka
frustrasjon
SUBSTANTIV
Gjennom engelsk, frå latin frustratio ‘vonbrot’, av frustra ‘forgjeves’
Kjensle av å bli hindra i noko ein vil oppnå; vonbrot, mismot, nederlagskjensle, motgangskjensle