bokmålsordboka
frost
SUBSTANTIV
Norrønt frost nøytrum; beslektet med fryse
Temperatur under 0 °C; særlig om temperatur i luft, vegetasjon eller i bakken; temperatur da vokstrer fryser eller tar skade
I år hadde vi 150 døgn med frost
Potetene tåler ikke frost
Som etterledd i ord som:
Frossen mark; tele
Komme frost i jorda
Få frost på ørene
Kuldefølelse
Få frosten i seg ute i kulda
I overført betydning: kulde, avvisning
Kjenne en plutselig frost i hjertet
frostfare
SUBSTANTIV
Fare for (skade)frost
Ikke plant ut blomster og grønnsaker før frostfaren er over
frostknute
SUBSTANTIV
Hudlidelse som skyldes forfrysning
frostmåler
SUBSTANTIV
sommerfugl i familien måler med larver som gjør stor skade på frukt- og løvtrær
nynorskordboka
frost
SUBSTANTIV
Norrønt frost nøytrum; samanheng med fryse
Temperatur under 0 °C; særleg om temperatur i luft, vegetasjon eller i bakken; temperatur da vokstrar frys eller tek skade
Potetene toler ikkje frost
Det var frost i natt
Vere ute i frost og sno
Som etterledd i ord som:
Frosen mark; tele
Kome frost i jorda
Køyre på frosten
Kuldekjensle i eller på kroppen
Han fekk frost i seg der han stod
Skjelve av frost
I overført tyding: kulde, avvising
Det var frost i blikket
frostboge
SUBSTANTIV
frosteim
SUBSTANTIV
frostfare
SUBSTANTIV
Fare for (skade)frost
Høgtrykk gjev frostfare