wordify
bokmålsordboka
frontlinje
SUBSTANTIV
Fremste linje av hær; fremste linje i aksjon eller lignende
Skille mellom fiendtlige hærer
I overført betydning: skille mellom motsatte grupper
Det er innfløkt å finne ut hvor frontlinjene går
Stå i frontlinjen
Være eller arbeide i en utsatt posisjon
Helsearbeiderne står i frontlinjen under denne epidemien
frontlinjestat
SUBSTANTIV
I bestemt form flertall: tidligere betegnelse for statene som grenser til Sør-Afrika
nynorskordboka
frontlinje, frontline
SUBSTANTIV
Fremste linje av hær; fremste linje i aksjon eller liknande
Stå i frontlinja
Vere eller arbeide i ein utsett posisjon
Skilje mellom to fiendslege hærar; skiljelinje mellom to grupperingar
Frontlinjene i politikken