wordify
bokmålsordboka
frimerke
SUBSTANTIV
Opprinnelig ‘merke som gjør postsendingen fri’
Merke med en viss verdi til å klistre på en postsending som betaling for frakten
Sette frimerke på konvolutten
Samle på frimerker
I idrett: ballspiller som hele tiden ligger nær og passer på en motspiller
Laget satte frimerke på kapteinen
frimerkealbum
SUBSTANTIV
album til frimerkesamling
frimerkesamler
SUBSTANTIV
Person som samler på frimerker; filatelist
frimerkesamling
SUBSTANTIV
Det å samle på frimerker; filateli
samling av frimerker
nynorskordboka
frimerke
SUBSTANTIV
Opphavleg ‘merke som gjer postsendinga fri’
Merke med ein viss verdi til å klistre på ei postsending og såleis betale frakta
Setje på frimerke
Samle på frimerke
I idrett: ballspelar som heile tida ligg innåt og passar på ein god motspelar
Setje frimerke på toppspelaren
Spele med frimerke
frimerkealbum
SUBSTANTIV
album til frimerkesamling
frimerkesamlar
SUBSTANTIV
Person som samlar på frimerke; filatelist
frimerkesamling
SUBSTANTIV
Det å samle frimerke; filateli
samling av frimerke