wordify
bokmålsordboka
friksjon
SUBSTANTIV
Av latin fricare ‘gni’
I fysikk: kraft som virker mellom to flater og hindrer dem i å bevege seg fritt i forhold til hverandre
I overført betydning: uoverensstemmelse, misstemning
Det oppstod friksjon mellom de tilsatte og ledelsen
Et samarbeid uten friksjoner
friksjonskobling, friksjonskopling
SUBSTANTIV
Kobling som overfører kraft ved hjelp av friksjon mellom plater som presses mot hverandre
friksjonsmotstand
SUBSTANTIV
Friksjon
nynorskordboka
friksjon
SUBSTANTIV
Av latin fricare ‘gni’
I fysikk: kraft som verkar mellom to flater og hindrar dei i å røre seg fritt i høve til einannan
Friksjonen mellom kjelken og vegen
I overført tyding: gnissing, misstemning, usemje
Det vart friksjonar mellom leiinga og dei tilsette
friksjonskoeffisient
SUBSTANTIV
Tal (avhengig av materialet i lekamane som har friksjon) som multiplisert med trykkrafta mellom to lekamar gjev styrken på friksjonen mellom dei
friksjonskopling
SUBSTANTIV
Kopling som overfører kraft ved hjelp av friksjon mellom to plater som blir pressa mot kvarandre
friksjonsmotstand
SUBSTANTIV
Friksjon