bokmålsordboka
frikjenne
VERB
Dømme noen skyldfri; frifinne
Bli frikjent for bankran
Hun ble frikjent i tingretten
frikjennelse
SUBSTANTIV
Det å frikjenne eller bli frikjent
Frikjennelsen av de tre siktede
nynorskordboka
frikjenne
VERB
Døme nokon skuldfri; frifinne
Bli frikjend i retten
Han ble frikjent for drapet