bokmålsordboka
frifinne
VERB
Av finne med betydning ‘dømme, mene’
Dømme noen ikke skyldig; frikjenne
Den tiltalte ble frifunnet
frifinnelse
SUBSTANTIV
Det å frifinne
Forsvareren la ned påstand om full frifinnelse
Prosedere på frifinnelse
frifinnelsesdom
SUBSTANTIV
Dom som frifinne en tiltalt
nynorskordboka
frifinne
VERB
Av finne med tyding ‘dømme, meine’
Døme nokon skuldfri; frikjenne
Den tiltalte vart frifunnen i lagmannsretten