wordify
bokmålsordboka
framtann, fremtann
SUBSTANTIV
Hver av tennene foran i munnen; fortann
Beveren har sterke framtenner som kan bite over det meste
nynorskordboka
framtann
SUBSTANTIV
Kvar av tennene framme i munnen (mellom hjørnetennene)
Dei kvasse framtennene skar alt opp i småbitar.