wordify
bokmålsordboka
fremmedgjørelse
SUBSTANTIV
fremmedgjøring
Fremmedgjørelsen og maktesløsheten overfor offentlige etater
nynorskordboka
framandgjering
SUBSTANTIV
Etter tysk Entfremdung, Verfremdung
Det å bli eller gjere framand andsynes noko; kjensle av å stå utanfor og vere makteslaus i det miljøet ein er i
Politisk framandgjering
Emosjonell framandgjering
I marxistisk teori: det at menneska misser kontrollen over resultatet av verksemda si og blir framande for sine eigne produkt