wordify
bokmålsordboka
fram, frem
ADVERB
Norrønt fram(m) av adjektivet framr ‘god, gjev’; jamfør fremre og fremst
I den retningen en ser eller farer; framover mot et visst mål, ofte i overført betydning
Fare fram
Ture fram
Spørre seg fram
Komme seg opp og fram i verden
Ha noe å se fram til
Utover i tiden; videre, lenger
Fram gjennom tidene
Til ende, til målet
Komme fram
Finne fram
Det er langt fram
Vinne fram
Bære fram et foster
Avle fram paprika
Til stede, til syne, ut i dagen, ut
Bryte fram
Vise seg fram
Piple fram
Si fram en hilsen
Legge fram en sak
Sannheten skal fram
Det går fram av sammenhengen
Det kommer ikke klart fram
Lokke fram smilet
Beint fram
Nøyaktig slik noe er framstilt
Teksten er lett og beint fram
Uten å vike av; uten omsvøp; beintfram
En kunstner som går beint fram
Snakke beint fram
Rett og slett; rent, helt
Beint fram umulig
De beint fram kjeder seg
Få/ha fram
Uttrykke, si
Streve med å få fram ordene
Få fram et viktig budskap
Hun vil ha fram et poeng
Fram og tilbake
I bevegelse mellom to punkter
Han gikk fram og tilbake
For og imot
Etter mye fram og tilbake fikk vi lov til å dra
Se fram til
Glede seg til
De så fram til turen med barna
Stå fram
Vise seg, tre fram
Hun ønsker ikke å stå fram med navn
framaksel, fremaksel
SUBSTANTIV
framaksling
framvokstring, fremvokstring
SUBSTANTIV
Nesten voksen gutt eller jente
framavling, fremavling
SUBSTANTIV
Det å avle fram
Framavling av husdyr
nynorskordboka
fremjar, fremmar
SUBSTANTIV
Noko eller nokon som fremje noko
Musea er fremjarar av kunnskap
fremjing, fremming
SUBSTANTIV
Det å fremje
Fond til fremjing av norsk kunst
Fremjing av reguleringsplanar