bokmålsordboka
fremmedlovgivning, fremmedlovgiing, fremmedlovgiving
SUBSTANTIV
Eldre betegnelse for lovgivning som regulerer utlendingers adgang til opphold og arbeid i landet
nynorskordboka
framandlovgjeving, framandlovgiving
SUBSTANTIV
Eldre nemning for lovgjeving som regulerer kva for utlendingar som kan arbeide og opphalde seg i landet