wordify
bokmålsordboka
forutanelse, forutaning
SUBSTANTIV
anelse eller fornemmelse på forhånd om at noe (ubehagelig) skal skje
Han ble grepet av en forutanelse
Alle mine verste forutanelser slo til
nynorskordboka
forutan
PREPOSISJON
Norrønt fyrútan ‘utanfor’
I tillegg til, omfram, omframt; med unntak av
Det kom fem forutan meg
Alle var nøgde forutan sjefen
Fri for, utan
Leve forutan mat
Han løpte heile vegen forutan stans