wordify
bokmålsordboka
forsørgelse, forsørging
SUBSTANTIV
Det å forsørge
Omsorg og forsørging av barnet
forsørgelsesbyrde, forsørgingsbyrde
SUBSTANTIV
Utlegg til forsørgelse; personer som en har ansvar for å forsørge
Han er alene om forsørgelsesbyrden
forsørgelsesplikt, forsørgingsplikt
SUBSTANTIV
Plikt til økonomisk støtte som to ektefeller har overfor hverandre og barna sine
nynorskordboka
forsørging, forsyrging
SUBSTANTIV
Det å forsørgje; forsyting
forsørgingsbyrd, forsyrgingsbyrd, forsyrgingsbyrde, forsørgingsbyrde
SUBSTANTIV
Utlegg til forsørging forsytingsbyrd; personar som ein forsørgjer
Ha stor forsørgingsbyrd
forsørgingsplikt, forsyrgingsplikt
SUBSTANTIV
Plikt til å støtte ektefelle og barn økonomisk; forsytingsplikt