wordify
bokmålsordboka
forsørger
SUBSTANTIV
Person som forsørger en familie
Han er forsørger for hele familien
forsørgerfradrag
SUBSTANTIV
Fradrag i skatten for den som har forsørgelsesbyrde
forsørgertillegg
SUBSTANTIV
Godtgjøring til militære mannskaper med forsørgelsesbyrde
forsørge
VERB
Fra tysk; av for-; beslektet med forsorg
Forsyne med det en trenger for å leve; sørge for, underholde
Forsørge familien sin
Forsørge seg selv
Forsørge meg!
Brukt for å uttrykke overraskelse
Dette er forsørge meg det verste jeg har hørt!
nynorskordboka
forsørgje, forsyrgje, forsørge
VERB
Frå tysk; av for-; samanheng med forsorg
Forsyne med det ein treng for å leve; forsyte, underhalde
Forsørgje familien
Forsørgje meg
Brukt for å uttrykkje overrasking
Forsørgje meg!
Det er forsørgje meg det verste eg har høyrt!