wordify
bokmålsordboka
forstoppe
VERB
tilstoppe, særlig brukt i perfektum partisipp
Trafikken i hovedstaden er forstoppet
Brukt som adjektiv
Han er stappet og forstoppet
Forstoppet mage
forstoppelse
SUBSTANTIV
Av forstoppe
Treg avføring, treg mage; dårlig tarmfunksjon; obstipasjon
Lide av forstoppelse
Et middel mot forstoppelse
Noe som er forstoppe tilstoppe; noe som er tillukket, tillukka
Nye og bedre veier gir flere biler og mer forstoppelse
nynorskordboka
forstoppe
VERB
tilstoppe, særleg brukt i perfektum partisipp
Byen blir forstoppa av bilar
Brukt som adjektiv
Ein forstoppa motorveg