wordify
bokmålsordboka
forstille
VERB
Fra tysk , opprinnelig med betydning ‘stille noe på en annen måte enn den naturlige’; av for-
Brukt som adjektiv: uekte
Forstilt vennlighet
En forstilt tale
Forstille seg
Gjøre seg annerledes enn en virkelig er
Forstille seg i møte med andre
forstillelse
SUBSTANTIV
Det å være forstille noe en forstiller seg med
Hykleri og forstillelse
En bevisst forstillelse
forstille seg
Gjøre seg annerledes enn en virkelig er
Forstille seg i møte med andre
Se: forstille
nynorskordboka
forstille
VERB
Frå tysk , opphavleg med tyding ‘stille noko på ein annan måte enn den naturlege’; av for-
Brukt som adjektiv: uekte
Eit forstilt uttrykk
Forstilt venlegheit
Forstille seg
Gjere seg til, gjere seg annleis enn ein verkeleg er
Forstille seg i selskap med andre
forstille seg
Gjere seg til, gjere seg annleis enn ein verkeleg er
Forstille seg i selskap med andre
Sjå: forstille