wordify
bokmålsordboka
forsnakke
VERB
Av for-
forsnakkelse
SUBSTANTIV
Ytring der en forsnakke seg
Det var en forsnakkelse
Unnskyld forsnakkelsen
forsnakke seg
Si noe annet enn en mente å si; si for mye; røpe, snakke over seg
Hun forsnakket seg overfor velgerne
Være redd for å forsnakke seg
Se: forsnakke
nynorskordboka
forsnakke
VERB
Av for-
forsnakke seg
Seie noko anna enn ein meinte å seie; seie for mykje; røpe, snakke over seg
Han forsnakka seg overfor veljarane
Vere redd for å forsnakke seg
Sjå: forsnakke