wordify
bokmålsordboka
forse
SUBSTANTIV
Fra fransk ‘styrke’
Sterk side; styrke, spisskompetanse
Ha sin forse i et fag
Solid forsvarsspill har alltid vært lagets store forse
forse
VERB
Fra lavtysk; av for-
forseelse
SUBSTANTIV
Mindre lovbrudd; til forskjell fra forbrytelse
Gjøre en forseelse god igjen
Få bot for forseelsen
Begå en forseelse
En straffbar forseelse
I idrett: ureglementert handling som resulterer i en ulempe for gjeldende lag eller utøver, eller fordel for motstanderlaget
Få rødt kort for en grov forseelse
Bli ilagt karantene for en alvorlig forseelse
forsending
SUBSTANTIV
Det å sende
Forsending av produkter
Noe som blir sendt
Forsendinger til Norge
Motta forsendinger med bilder
nynorskordboka
forsjå
VERB
Frå lågtysk; av for-
forsjåleg
ADJEKTIV
varsam; var
forsjå seg på
Sjå feil på; ta feil av
Forsjå seg på ein uredeleg samarbeidspartnar
Bli for oppteken av; bli hugteken i
Forsjå seg på ei jente
Forsjå seg på ein gut
forsjå seg mot
Misfare seg mot; forsynde seg mot
Forsjå seg mot grannen sin
Sjå: forsjå