bokmålsordboka
forsake, forsage
VERB
Fra lavtysk , opprinnelig med betydning ‘oppgi en rettsstrid’; av for-
Gi avkall på noe; ofre
Forsake makt og ære
Forsake et normalt familieliv
forsakelse, forsagelse
SUBSTANTIV
Det å forsake
Leve i savn og forsakelse
Noe en forsaker
Det ble mange forsakelser
nynorskordboka
Ingen artikler funnet for "forsage" i nynorskordboka