wordify
bokmålsordboka
forming
SUBSTANTIV
Det å forme eller bli formet
Bruke mekaniske metoder til forming av trærne
Skolens rolle i formingen av det norske samfunnet
Eldre betegnelse for skolefag der elevene former ting, som håndarbeid, sløyd, modellering, tegning og lignende; jamfør formingsfag
Ha tre timer forming i uka
formingsfag
SUBSTANTIV
Fellesbetegnelse for de tidligere skolefagene tegning, sløyd og håndarbeid; jamfør forming
formingslærer
SUBSTANTIV
Lærer som underviser i forming
nynorskordboka
forming
SUBSTANTIV
Det å forme eller bli forma
Farging og forming av vipper og augebryn
Ungdomstida blir ofte forbunden med forming av eigen identitet
Eldre nemning for skulefag der elevane formar ting, som handarbeid, sløyd, modellering, teikning og liknande; jamfør formingsfag
Ei eksamensoppgåve i forming
utforming, versjon
Ymse formingar av produktet
formingsfag
SUBSTANTIV
Samnemning for dei tidlegare skulefaga teikning, sløyd og handarbeid; jamfør forming
formingslærar
SUBSTANTIV
Lærar som underviser i forming