bokmålsordboka
formaste
VERB
Av eldre dansk formastig ‘overmodig’
formastelse
SUBSTANTIV
Formastelig ytring eller handling
Noe slikt ville være en formastelse
formastelig
ADJEKTIV
Et formastelig spørsmål
Føre formastelig tale
formaste seg
Være respektløs nok
Formaste seg til å protestere
Se: formaste
nynorskordboka
formaste
VERB
Av eldre dansk formastig ‘overmodig’
formasteleg
ADJEKTIV
Formastelege tankar
formaste seg
Vere respektlaus eller frekk nok
Formaste seg til å seie imot foreldra sine
Sjå: formaste