wordify
bokmålsordboka
forkynner
SUBSTANTIV
Person som forkynne; predikant
En god forkynner
forkynne
VERB
Fra lavtysk ‘gjøre kjent’; av for-
Kunngjøre høytidelig; varsle, erklære
Forkynne dommen
preke
Forkynne evangeliet
nynorskordboka
forkynne
VERB
Frå l.ty. ‘gjere kjend’; av for-
Kunngjere høgtideleg; varsle, erklære
Forkynne ein dom
preike
Forkynne Guds ord
Reise rundt og forkynne