bokmålsordboka
forkrøplet, forkrøpla
ADJEKTIV
Fra tysk; beslektet med krøpling
Som har utvikla seg unaturleg eller ufullstendig; vanskapt, misdannet
En forkrøplet bjørk
En forkrøplet fot
I overført betydning: ufullkommen, korrumpert, forkjært
Den moralsk forkrøplede hovedpersonen
nynorskordboka
forkrøpla
ADJEKTIV
Frå tysk; samanheng med krøpling
Som har utvikla seg unaturleg eller ufullstendig; vanskapt, misdanna
Ei forkrøpla bjørk
I overført tyding: ufullkomen, korrumpert, forkjært
Ha eit forkrøpla kjensleliv