wordify
bokmålsordboka
forkomme
VERB
Fra lavtysk; av for-
Bli ødelagt; gå tapt
Bli forkommen eller utmattet; gå til grunne
Forkommes av nød og elendighet
Hun holdt på å forkomme av sult
nynorskordboka
forkomen, forkommen
ADJEKTIV
Samanheng med forkomast
Sterkt medteken; utmødd
Finne nokon forkomen av svolt
I forkomen tilstand
I beit, rådvill
Vere forkomen for noko
nedfor; motlaus