bokmålsordboka
forkjøp
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; av for-
Kjøp på forhånd, før salget egentlig starter
Komme en i forkjøpet
Gjøre noe før en annen rekker å gjøre det
Tiltakene skal komme et mulig angrep i forkjøpet
Komme konkurrentene i forkjøpet med å fange opp de siste nyhetene
Kjøp etter forkjøpsrett
Kommunalt forkjøp av eiendommer
forkjøpsrett
SUBSTANTIV
Førsterett til kjøp
Statlig forkjøpsrett
Ha forkjøpsrett til en eiendom
forkjøpe
VERB
Av for-
forkjøpe seg
Kjøpe for mer enn en har råd til; Se: forkjøpe
nynorskordboka
forkjøp
SUBSTANTIV
Frå lågtysk; av for-
Kjøp føreåt, før salet eigenleg startar
Kome ein i forkjøpet
Gjere noko før ein annan rekk å gjere det
Tunga kjem tanken i forkjøpet
Ho skulle til å ta det siste kakestykket, men veslebroren kom henne i forkjøpet
Kjøp etter forkjøpsrett
Sjå på moglegheita for kommunalt forkjøp
forkjøpsrett
SUBSTANTIV
Førsterett til kjøp
Ha forkjøpsretten til noko
Kommunal forkjøpsrett
forkjøpe
VERB
Av for-
forkjøpe seg
Kjøpe for meir enn det ein har råd til; Sjå: forkjøpe