wordify
bokmålsordboka
forkjøle
VERB
Fra lavtysk opprinnelig ‘avkjøle for mye’; av for-
forkjølelse
SUBSTANTIV
Virusinfeksjon som gir betennelse i nese, svelg, strupe og luftrør; snue
Være hjemme på grunn av forkjølelse
En kraftig forkjølelse
forkjølet, forkjøla, forkjølt
ADJEKTIV
Som har en forkjølelse
Være forkjølet hele vinteren
Forkjølede barn
forkjøle seg
Pådra seg forkjølelse; Se: forkjøle
nynorskordboka
forkjøle
VERB
Frå lågtysk opphavleg ‘avkjøle for mykje’; av for-
forkjøle seg
Få ei forkjøling; Sjå: forkjøle