wordify
bokmålsordboka
forhøre
VERB
Fra lavtysk eller tysk; av for-
Ta opp politiforklaring eller forklaring i retten av; spørre ut, eksaminere
Forhøre en mistenkt
Forhøre seg
Spørre seg for
Skaffe seg greie på
Forhøre seg om Munch-maleriet
Forhøre seg med it-avdelingen om det nye systemet
forhøre seg
Spørre seg for; skaffe seg greie på
Forhøre seg om Munch-maleriet
Forhøre seg med it-avdelingen om det nye systemet
Se: forhøre
nynorskordboka
forhøyr
SUBSTANTIV
Av forhøyre
Det å forhøyre; utspørjing
Konstabelen som leidde forhøyret
Bli kalla inn til forhøyr
Under forhøyret nekta den tiltalte all straffskuld
forhøyre
VERB
Frå lågtysk eller tysk; av for-
Ta opp politiforklaring eller forklaring i retten av; spørje ut, eksaminere
Forhøyre ein mistenkt
Forhøyre seg
Spørje seg for
Skaffe seg greie på
Forhøyre seg om kva tid toget går