wordify
bokmålsordboka
forgrunn
SUBSTANTIV
Fra tysk; av for-
Fremste del av en scene, et bilde eller lignende
I forgrunnen ser vi to personer
I overført betydning: framtredende rolle eller plassering
Sakene som har stått i forgrunnen
forgrunnsfigur
SUBSTANTIV
Framtredende person; forgrunnsskikkelse
Han ble kampens forgrunnsfigur
forgrunnsskikkelse
SUBSTANTIV
Framtredende person; forgrunnsfigur
En forgrunnsskikkelse i norsk næringsliv
nynorskordboka
forgrunn
SUBSTANTIV
Frå tysk; av for-
Del av scene, bilete eller liknande som er nærmast tilskodarane; framgrunn
På biletet ser vi huset i forgrunnen og løa lenger bak
I overført tyding: framståande rolle eller plassering
økonomien kjem ofte i forgrunnen
forgrunnsfigur
SUBSTANTIV
Framståande person
Ein av forgrunnsfigurane i sjangeren