wordify
bokmålsordboka
forfølging, forfølgning
SUBSTANTIV
nynorskordboka
forfølging, forfylging
SUBSTANTIV
Det å forfølgje; klappjakt
Forfølginga av dei kristne
I jur: gjennomføring av politimeld sak
forfølgingsritt, forfylgingsritt
SUBSTANTIV
baneritt der dei to deltakarane startar på kvar si side av bana
forfølgingsvanvit, forfylgingsvanvett, forfylgingsvanvit, forfølgingsvanvett
SUBSTANTIV
Sjukleg førestilling om at ein blir forfølgd; jamfør paranoia