bokmålsordboka
forfremme
VERB
Fra eldre dansk; av for- og fremme
Gi høyere rang; ansette i høyere embete eller stilling
Sersjanten ble forfremmet til fenrik
forfremmelse
SUBSTANTIV
Det å bli forfremme
Fortjene forfremmelse
nynorskordboka
forfremje, forfremme
VERB
Frå eldre dansk; av for- og fremje
Gje høgare rang eller stilling
Forfremje ein fenrik til kaptein
Bli forfremja