bokmålsordboka
forevige
VERB
Fra tysk; av for- og evig
Forevige begivenheten
La seg forevige
forevigelse
SUBSTANTIV
Det å forevige eller bli foreviget
Fotografens forevigelse av det historiske øyeblikket
nynorskordboka
forevige
VERB
Frå tysk; av for- og evig
Gjere evig; berge for ettertida; fotografere, portrettere
Forevige hendinga