bokmålsordboka
fordom
SUBSTANTIV
Etter tysk Vorurteil
Forutinntatt mening som ikke bygger på kunnskap
Ha fordommer mot noen
Være full av fordommer
Befri seg fra fordommer
fordomsfri
ADJEKTIV
Uten fordom frigjort; objektiv
En fordomsfri vurdering
En fordomsfri kvinne
Brukt som adverb
Se fordomsfritt på noe
fordomsfull
ADJEKTIV
Som har fordom
fordomsløs, fordomslaus
ADJEKTIV
nynorskordboka
fordom
SUBSTANTIV
Etter tysk Vorurteil
Dom, omdømming eller meining som byggjer på ei fastlåst overtyding, og ikkje på (nøktern) kunnskap om den saka det gjeld
Ha fordomar mot nokon
Vere full av fordomar
Fri seg frå fordomar
fordom
ADVERB
Norrønt forðum
I gammal tid; før
fordoms
ADJEKTIV
Tidlegare, gammal
I fordoms dagar
fordomsfri
ADJEKTIV
Utan fordom frigjord; objektiv
Fordomsfri gransking
Fordomsfritt syn
Brukt som adverb
Snakke ope og fordomsfritt