wordify
bokmålsordboka
forbryte
VERB
Fra lavtysk ‘bryte sund, krenke’; av for- og bryte
Miste retten til, ødelegge
Ha forbrutt sine venners tillit
Forbryte seg
Gjøre noe ulovlig
Forbryte seg mot norsk lov
forbrytelse
SUBSTANTIV
Straffbar handling; lovbrudd
Begå en forbrytelse
En alvorlig forbrytelse
Forbrytelse og straff
forbryter
SUBSTANTIV
Av forbryte
lovbryter
En farlig forbryter
forbryteralbum
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: politiregister med foto av forbrytere
nynorskordboka
forbryte
VERB
Frå lågtysk ‘bryte sund, krenkje’; av for- og bryte
Miste noko på grunn av at ein bryt lova
Forbryte retten sin
Forbryte gods
Forbryte seg
Gjere noko ulovleg
forbryte seg
Gjere noko ulovleg; Sjå: forbryte