wordify
bokmålsordboka
forbein, forben
SUBSTANTIV
Hvert av de forreste beina på firbeinte dyr; frambein
Geitene henger med forbeina over gjerdet
forbeine, forbene
VERB
Fra tysk; av for-
Bli til bein
Skjelettet blir forbeinet
Forbeine seg
Bli til bein
Knoklene forbeiner seg
Brukt som adjektiv: fastgrodd, stivnet; reaksjonær
En forbeinet oppfatning
nynorskordboka
Ingen artikler funnet for "forben" i nynorskordboka