wordify
bokmålsordboka
forbein, forben
SUBSTANTIV
Hvert av de forreste beina på firbeinte dyr; frambein
Geitene henger med forbeina over gjerdet
forbeine, forbene
VERB
Fra tysk; av for-
Bli til bein
Skjelettet blir forbeinet
Forbeine seg
Bli til bein
Knoklene forbeiner seg
Brukt som adjektiv: fastgrodd, stivnet; reaksjonær
En forbeinet oppfatning
forbeine seg
Bli til bein
Knoklene forbeiner seg
Se: forbeine
nynorskordboka
forbeine
VERB
Frå tysk; av for-
Bli til bein
Forbeine seg
Bli til bein
Brusken forbeina seg
Brukt som adjektiv: fastgrodd, stivna; reaksjonær
Ei forbeina oppfatning
forbeine seg
Bli til bein
Brusken forbeina seg
Sjå: forbeine