bokmålsordboka
foranledige
VERB
Være årsak til, gi opphav til; forårsake
Provokasjonene foranlediget ikke en slik reaksjon
Konfirmasjonen foranlediget et stort selskap
Foranlediget til
Tvunget til, forpliktet til
Føle seg foranlediget til å by på mat
Finne seg foranlediget til å unnskylde oppførselen sin
foranlediget til
Tvunget til, forpliktet til
Føle seg foranlediget til å by på mat
Finne seg foranlediget til å unnskylde oppførselen sin
Se: foranledige
nynorskordboka
Ingen artikler funnet for "foranledige" i nynorskordboka