wordify
bokmålsordboka
fnis
SUBSTANTIV
Av fnise
Det å fnise; fnisende lyd
Latter og fnis
fnisealder
SUBSTANTIV
Alder da en har lett for å fnise
Være i fnisealderen
fnising
SUBSTANTIV
Det å fnise
Det ble mye fnising og moro av dette
fnise
VERB
Lydord; samme opprinnelse som knise
Le undertrykt; knise
nynorskordboka
fnis
SUBSTANTIV
Av fnise
Det å fnise; fnisande lyd
Fnis og latter
fnisealder
SUBSTANTIV
Alderssteg da ein har lett for å fnise
Vere i fnisealderen
fnising
SUBSTANTIV
Det å fnise
Høyre fnising og latter
fnise
VERB
Lydord; same opphav som knise
Le dempa; knise