wordify
bokmålsordboka
fluor
SUBSTANTIV
Av latin fluere ‘flyte’
Grønngult, giftig, gassformig grunnstoff med atomnummer 9; kjemisk symbol F
fluorid brukt for å motvirke tannråte
fluorescens
SUBSTANTIV
Det at et stoff ved bestråling selv sender ut lys
fluorid
SUBSTANTIV
Jamfør -id
Salt som dannes når fluor forbinder seg med et annet grunnstoff
fluortannkrem
SUBSTANTIV
Tannkrem tilsatt fluorid
nynorskordboka
fluor
SUBSTANTIV
Av latin fluere ‘flyte’
Lysegult, giftig, gassformig grunnstoff med atomnummer 9; kjemisk symbol F
fluorid brukt til å motverke tannrote
fluorescens
SUBSTANTIV
Utsending av lysskjær frå ein viss type stoff når dei blir trefte av lys
fluorid
SUBSTANTIV
Jamfør -id
Sambinding av fluor og anna grunnstoff
fluortannkrem
SUBSTANTIV
Tannkrem tilsett fluorid