wordify
bokmålsordboka
flue
SUBSTANTIV
Norrønt fluga; beslektet med fly
Insekt i ordenen toving
Høre fluene surre
Dø som fluer
Dø i mengdevis
Falle som fluer
Bli overvunnet eller satt ut av spill i mengdevis
De falt som fluer for ham
Slå to fluer i en smekk
Utrette to ting
Oppnå to fordeler samtidig
Være flue på veggen
Være ubemerket til stede for å observere eller overhøre
Ikke gjøre en flue fortred
Ikke gjøre noen noe vondt
Være helt ufarlig
Fiskekrok med kunstig agn som ligner en flue
Fiske ørret med flue
fluefanger
SUBSTANTIV
Middel til å fange fluer med; fluepapir
fluefiske
SUBSTANTIV
Fiske med flue
fluepapir
SUBSTANTIV
Klebrig papir til å fange insekter med
nynorskordboka
flu, flue
VERB
Fiske med flu
Flu etter fisken