wordify
bokmålsordboka
floskel
SUBSTANTIV
Fra latin ‘liten blomst’
Fin, men tom talemåte; frase
En tale uten floskler
Det er bare floskler
floss
SUBSTANTIV
Gjennom engelsk floss silk, trolig fra fransk floche ‘trevlet tøy, ulldott’
(tøy med) lodden, ujevn overflate
Vevnad eller strikkevare med frie ender av garn eller løkker som står opp
floss
SUBSTANTIV
Kortform av flosshatt
Være kledd i skjorte, hvitt og floss
flosshatt
SUBSTANTIV
Høy, sylinderformet, oftest svart hatt trukket med floss av silke
nynorskordboka
flos
SUBSTANTIV
Samanheng med flus
Lite flak; skal; potetskal
flas
ørlite grann
Ikkje eit flos
flose
SUBSTANTIV
Norrønt flosa
Avskala eller laus skive; skal, flis, flos
flosshatt
SUBSTANTIV
Høg, sylinderforma, oftast svart hatt trekt med floss av silke
floskel
SUBSTANTIV
Frå latin ‘liten blomster’
Flott, men tom talemåte; frase
Talen var berre flosklar