bokmålsordboka
flokke
VERB
flokketall
SUBSTANTIV
flokkes
VERB
Samles i store mengder; flokke seg
Turistene flokkes i gågata
flokkevis
ADVERB
I flokker; mengdevis
Samle seg flokkevis
Brukt som substantiv
De kommer i flokkevis
nynorskordboka
flokke
VERB
flokketal
SUBSTANTIV
flokke seg
Samlast i store mengder
Flokke seg saman
Flokke seg rundt dei store byane
Sjå: flokke
flokke til
Strøyme til i flokk
Folk flokkar til konserten
Sjå: flokke