wordify
bokmålsordboka
fjellvett
SUBSTANTIV
Fornuftig oppførsel i fjellet
Vise fjellvett
fjellvettregel
SUBSTANTIV
Hver av flere regler for hvordan en skal oppføre seg i fjellet for å unngå farer
nynorskordboka
fjellvit, fjellvett
SUBSTANTIV
Fornuftig framferd i fjellet (særleg for å unngå farar, til dømes i høve til vêr og terreng)
Vise fjellvit
fjellvitregel, fjellvettregel
SUBSTANTIV
Kvar av fleire reglar for korleis ein bør te seg i fjellet (for å unngå farar)