wordify
bokmålsordboka
finte
SUBSTANTIV
Fra italiensk ‘kårdestøt’; beslektet med fingere
I idrett: villedende bevegelse
spydighet
Gi noen finter
Være ute med fintene sine
finte
VERB
I idrett: gjøre eller gi en finte
Finte ut målmannen
fintelling
SUBSTANTIV
Det å fintelle
Fintelling av stemmene
fintelle
VERB
Telle nøye
Fintelle stemmesedler
nynorskordboka
finte
SUBSTANTIV
Frå italiensk ‘kårdestøyt’; samanheng med fingere
I idrett: villeiande rørsle
Narre motstandaren med ei finte
spitord
Gje nokon finter
finte
VERB
I idrett: gjere eller gje ei finte
Finte ut keeper
finteljing
SUBSTANTIV
Det å fintelje
Finteljing av røystene
fintelje
VERB
Telje nøye