bokmålsordboka
finner
SUBSTANTIV
Person som finner noe
Dusør til den ærlige finner
finnerlønn, finnelønn
SUBSTANTIV
Belønning for å finne noe; dusør
Utlove finnerlønn
finne, finlender, finlending
SUBSTANTIV
Person fra Finland
finn
SUBSTANTIV
Norrønt finnr
Eldre betegnelse for same
nynorskordboka
finn
SUBSTANTIV
Norrønt finnr;
Eldre nemning for same
finn, finne
SUBSTANTIV
Frå lågtysk; truleg same opphav som finne
finnar
SUBSTANTIV
Person som finn noko
Finnaren fekk 10 % av pengane i dusør